torsdag 9. april 2015

Å være ensom

Det er så in å være ensom.
Iallfall er det noe som slås stort opp i media om dagen og da er det jo på en måte in, ikke sant?
Jeg, jeg er vel ikke ensom, er jeg?
Jeg som har mann og tre barn, dyra mine og mange å chatte med på nett...
Men noen å gå tur med, hobbylere med, sitte i sofaen og snakke med, det er det større manko på. 
Jada, jeg kan alltids komme til noen, men ingen kommer hit.
Og kroppen min forteller meg at å dra med seg masse hobbysaker for noen timer ute av huset, det er ikke så veldig aktuelt lenger.
Hodet sier at det er for skummelt å gå tur alene, så da gjør jeg ikke det heller. 
Derimot sitter jeg og venter på at noen skal ha litt tid til å chatte med meg på nett, så jeg faktisk har noen å snakke med før mannen kommer hjem etter 11 timer hjemmefra.
Da er han jo skikkelig snakkesalig og klar for å finne på ting...
Stort sett blir det middag, litt pjusking i huset og senga.
Så sitter jeg alene igjen. 
Og enda en dag har gått uten at jeg har sett andre enn mann og barn.
Enda en dag har gått uten at jeg har klart å komme meg ut av huset for å gjøre noen av de mange tingene jeg egentlig har fryktelig lyst til å gjøre.

Jeg er jo ikke ufør for moro skyld, det er en grunn til at jeg ikke klarer å gjøre ting alene!

Men jada, det er bare å ta seg sammen.
Man trenger ikke medisiner for alt og hvis man bare tenker på hvor mange som har det verre enn en selv så burde man jo klare selv den enkle tingen som å gå og ta inn posten. 
 
Jaja, jeg er vel lat da. 

 


4 kommentarer:

  1. Er det noe du IKKE er, så er det å være lat!

    In case nobody told you today, YOU are good enough. ♥

    Klem :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Irene <3
      Noen ganger kjennes det ikke sånn ut gitt.
      Å få høre at en er negativ fordi en påpeker hvordan man føler ting, det er ganske ukult faktisk.
      Tror nemlig ikke jeg er så veldig negativ, sånn til daglig. Bare veldig avhengig av å ha noen rundt meg.

      Stor klem til deg også <3

      Slett
  2. Wow! Da er jeg in også.. Det må være første gang tror jeg.. :p

    Ja, jøss, vi syns det er så moro å være syke at vi ikke gidder ta oss sammen...
    Jeg er derimot nødt til å bite tenna sammen framover for legen min mente at det ikke lengre var depresjon og angst som er mitt problem, men at jeg har mindreverdighetskomplekser fordi jeg ikke jobber fulltid og yter samfunnet 100%. Derfor mente han det var best å kaste meg ut i det igjen, og friskmelde meg. Det var heldigvis siste sparket jeg trengte for å bytte lege, og i dag fikk jeg journalen min fra eksfastlege i posten... Vet ikke om jeg skal le eller grine av den jeg.. Hele journalen er jo en vitsebok, der kun halvparten av det jeg mener er relevant i en journal er med..
    Stakkar nye legen jeg skal til på mandag. Hun må nok sette av mye tid til meg framover. :p
    Håper hun bare er bedre enn han jeg har hatt i alle år.

    Jeg tror ingen som er friske og ikke har vært syke på andre måter enn forkjølelse o.l kan sette seg inn i hvordan det føles.
    Jeg klarer det jo ikke selv en gang, så bør vel ikke si det, men gjør det likevel... Prøv å heve deg over dem. Du vet sannheten. Du er ikke lat. Jeg syns du er sterk og tøff og selvom noen dager ikke blir helt som du har tenkt, så kommer du deg gjennom den ene etter den andre... Det er fantastisk å være sammen med deg og energien din og jeg skulle ønske vi bodde nærmere hverandre, og at jeg hadde mer overskudd til å være en god venn ❤️

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare å finne en annen lege Randa, for sånn som det der er ikke akseptabel behandling av pasienter. Man er da for svarte et menneske selv om man ikke er 100% arbeidsfør!
      Håper virkelig den nye fastlegen din er bedre enn den forrige, det fortjener du! <3
      Og jeg håper veldig vi får til å treffes snart, er så avslappende å være sammen med deg. Alt er liksom bare greit. :)

      Slett