La regnet øse ned!

På tide å blåse litt liv i denne igjen også. 

Ikke nødvendigvis for å dele alt jeg skriver, men for å få skrevet ut noe av det jeg har i hodet. 

En våt dag i dag og jeg syns det er innmari deilig. Allergikeren i meg setter stor pris på det og kroppen har godt av en hviledag i sofaen.
Kattene syns også det er godt at jeg er hjemme og tilgjengelig for kos. 

Om de er like glade for kloklippen de fikk er jeg usikker på, men det var utrolig godt at Kilah var seg selv igjen og ikke var redd for smerte etter at hun mistet hele kloa si for noen uker siden. 

Så da grein jeg selvsagt litt for det, fordi det var så godt. 

Noe annet som var godt var selvtillitsboosten jeg fikk igår da jeg kom til bassengtreninga.

Ene badevakten hadde sagt ja til å passe babyen til noen venner mens de var og ordnet papirer hos en eller annen instans, men babyen var hysterisk og gråt og gråt.
Da jeg kom inn døra satt hun med babyen i armene og var helt fortvilt i blikket.
Jeg spurte om jeg fikk lov til å hjelpe, og det fikk jeg selvsagt.
Det tok 2-3 sekunder og så var lille babyen heeelt stille og rolig.
Prøvde å snu henne i en annen stilling, men det var ikke aktuelt, så da sto jeg der og bysset da, mens jeg snakket med henne på samme måte som jeg koseprater med kattene.
Og det funka!
Til slutt fikk vi lagt henne ned i setet hun hadde med, ga henne kosekluten og hun slo seg til ro sånn at jeg tuslet i bassenget.
Vel uti kom vakta med et bredt smil og fortalte at nå snorket lille babyen.
Utrolig deilig å føle at man fortsatt "har det i seg".

Og om bassengtreningen.
Varmtvannsbassenget har hjulpet meg utrolig mye!
Jeg klarer å komme meg dit, alle 180 meterne unna huset, to dager i uka og jeg lærer stadig nye øvelser å utføre i vannet. Best av alt, jeg merker det på humør, helse, mindre smerte og kroppen føles mye bedre generelt.
Synd det straks er sommerferie, men jeg vurderer å prøve svømmehallen i Horten i den tida det er sommerstengt. Det er ikke så varmt, men kanskje jeg får trent i vann allikevel og det har jeg så innmari godt av. 

Gleder meg veldig til linedancen begynner igjen til høsten også.
Det ble en skikkelig nedtur da jeg først fikk betennelse i foten som fort kan ta 3 år å bli kvitt, og deretter forstuet noen tær på andre foten.
Følte jeg var så godt i gang med dansingen og danset så svetten rant, og vips ble det mer vondt enn moro. Forferdelig frustrerende når man så gjerne vil, men kroppen sier nei.

Lurer på om ungene blir glad for vafler og kakao i kveld?
Det er liksom obligatorisk på regnværsdager, når vi har muligheten til å kose oss litt, og alltids kjekt å få brukt opp litt rester av melk, fløte, rømme og annet snadder man kan tilsette i røra.
Tror vi må gå for det jeg.

Ønsker alle en super dag, uansett hvordan været er der du er.

Når alt blir for mye...

Noen ganger kan ting bli litt overveldende, selv for noen som ofte har en tendens til å være den som gjør andre overdeldet.
Nå er det sånn for meg.
Jeg sier ja til det meste jeg blir spurt om og jeg tar meg tid til å lytte til andres tunge tanker.
Det de færreste vet er at alt dette påvirker meg veldig i lang tid etterpå og går utover de jeg bor sammen med.
Si for eksempel hvis noen har en utro partner, så kan det gjerne resultere i at jeg mistenker min for å gjøre det samme.
Hvis noen har det tungt, av ulike årsaker, så blir dagene mine svarte. 
Men jeg bryr meg om mange og jeg setter pris på tilliten de viser meg ved å åpne seg for meg.
Noen har kanskje ingen andre å snakke med, og jeg vet hvor vondt det er å ikke ha noen når ting ikke er så greit og man har behov for andres trøst eller synsvinkler på tankene som spiser en opp. 

Jeg blir også veldig lei meg når noen sier ting til meg.
Det er ikke sikkert det er slemt ment, men jeg blir fryktelig lei meg og henger meg opp i det som blir sagt til meg. Og det brenner seg fast i hodet mitt, og gløder til evig tid.
Noen perioder blekner det, for deretter å komme tilbake med sterkere kraft enn før.
Og jeg har alltid dårlig samvittighet. 

Dårlig samvittighet over alt jeg har sagt og gjort, eller ikke sagt og gjort.
Ikke bare til noen, men til alle.
Sånn sett burde jeg kanskje holde meg borte fra alt som heter sosiale medier, for der er det jammen lett å misoppfattes eller si feil ting!
Tenk deg det, at ALT det du noen gang har sagt til meg, det dukker opp igjen nå og da.
Og at ALT jeg noen gang har sagt til deg også dukker opp og sørger for å holde meg nede.
Langt nede.
Det er faktisk veldig slitsomt.
Og når jeg prøver å fortelle hvordan jeg har det, så blir det føyset bort med ord som "det går nok snart over", eller "da må du bare slutte å tenke sånn".
Herregud, hadde jeg visst hvordan jeg skulle slutte å tenke sånn, så hadde jeg vel gjort det for mange herrans år siden!
Det er jo ingen som VIL ha det sånn.
iallfall ikke jeg...
Så da blir det full stopp iblant og jeg renner over med følelser og tanker.
Som nå i kveld.
Jeg har mye å tenke på, mange å bekymre meg for og altfor liten mulighet til å ordne opp i ting.
Nå er det litt for mye for hjertet og hjernen min og jeg beklager at jeg ikke kan være den jeg skulle ønske jeg var, for så mange.
Jeg håper jeg snart får to bein godt planta på fast grunn, slik at jeg kan være en bedre meg enn det jeg er nå og kan være der for alle de som trenger det.

Ccl tour 2015

Ja vel da, så er jeg litt sprø...

Drar 110 mil for å dra på katteutstilling, UTEN EGEN KATT!

Men det er igrunn utrolig deilig, for jeg drar jo ikke helt uten katter. 

Hun jeg er på tur med har med to Somali.

Xion og Charmy heter de og hadde aldri møtt hverandre før vi dro. 

Det har gått fantastisk bra, og nå henger de sammen som bestevenner. 

Charmy er tryggheta sjøl og tok straks rollen som kul tante. 

Xion finnes ikke redd og er utrolig trygg og herlig bøllete. 

Akkurat nå ligger han under dyna, i armkroken min. 

Her treffer de hverandre for første gang. Charmy ønsket han velkommen med et kyss.

Lille Sokkepus, hihi

Skikkelig herlig fyr, som sjarmerer stort! 

Midt oppi hue er det ingenting, bare rundtomkring....

Japp, oppi dette hodet her er det lite som funker som det skal om dagen merker jeg.
Jeg føler meg totalt utslitt, uansett om jeg gjør mye eller lite.
Har ikke orket gå tur på to dager og hater det.
Vil så gjerne, men kroppen sier stopp og da har jeg lært at det er viktig å lytte til den.

Jeg glemmer ting og surrer mye.
Søndag var vi hos faren min og kona og spiste sammen med de andre søskna mine og jeg hadde med gaver til alle tre. Ei hadde bursdag i februar, så det var jaggu på tide hun fikk bursdagsgave.
De to andre har bursdag om ikke mange ukene.
Problemet mitt er at jeg faktisk har glemt bursdagen til den andre søsteren min...
Hun hadde, ifølge meg, bursdag igår og jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg hadde glemt den.
Hun lo greit da hun fortalte meg at bursdagen først er neste måned!
Jaja...
De har fått gavene sine iallfall, alle tre av dem.
Søstrene mine og pappas kone fikk hver sin broderte løper, mens lillebror fikk 6 øl.
Unge gutter er vel igrunn like vanskelig å finne gaver til som de voksne som har alt.
Øl derimot, er alltid kjærkomment vil jeg tro. 

Håper alle ble fornøyde med gavene sine. 

Hva som skjedde igår kan jeg ikke fortelle.
Ikke fordi det er hemmelig, men fordi jeg ikke husker.
Våknet med intens hodepine og stiv nakke som utviklet seg til migrene.
Vet jeg var en tur i byen sammen med ei venninne, men husker fælt lite.

Begynner å forstå jeg stresser litt inni hodet mitt om dagen, sånn at hjernen går konstant i overload.
I natt fikk jeg ikke sove fordi jeg stresset med hva jeg måtte huske å pakke til turen jeg skal på neste onsdag. Hallo, NESTE onsdag!
Jeg har GOD tid til å pakke og planlegge enda.
Nå i natt mistenker jeg at bursdagen til guttungen blir å sulle med.
Men jeg er så trett, så trett.
Så trett at da jeg sovnet i natt så hørte jeg ikke at kattene sloss!
Og har du hørt katter krangle så skjønner du hva jeg snakker om.
Høye, gjennomtrengende skrik, uling, fresing og knurring.
Og jeg, jeg hørte ingenting...
Det skremmer meg. 

Trøtt, sliten, vondt og stressa.
Føler meg perfekt!
Snakker om drømmedame liksom. Stakkars mannen min som bor sammen med et mareritt som meg.
Blir godt for han å få fri i et par uker mens jeg er borte. 

Kommer til å savne turene våre, men da har jeg noe å glede meg til mens jeg er avgårde på tur.
Skal kose meg superdupermegamasse på tur altså, men det er alltid godt å komme hjem. 

Gleder meg til å finne mange nye skatter å dele med omverdenen.
Sånn som denne. 

Det hadde vært ganske ålreit egentlig, å være en hjerteformet stein på bakken.
Slippe å bevege seg, bekymre seg, tenke på alt og alle.
I mitt neste liv skal jeg bli en stein, en sånn som sitter fast i bakken, sånn at ingen kan sparke meg eller flytte på meg uten å grave meg opp.
Det høres behagelig ut.

Bare

Har du noen gang tenkt over hvor mye ett ord kan ødelegge?

For meg er ordet BARE det styggeste jeg vet om. 

Hvorfor?

Fordi det kan gjøre enhver uttalelse til noe som gjør vondt eller provoserer mottaker.
Du har enkle utsagn som "det koster bare". Men for folk med dårlig råd så er det ingenting som koster BARE noe som helst skal jeg si deg!
Har du noen gang tenkt over det?

Hvis man er usynlig syk, da er det jo bare å ta seg sammen. Er det ikke?
På lik linje med at en med beinbrudd bare kan slenge krykkene og løpe maraton, eller at en som er lam bare kan reise seg og gå.

For en som blir reisesyk så er det ingenting som heter at en kjøretur bare tar fem minutter.
Og hva med noen som har sosial angst. 

Da er det vel ingenting som heter at det kommer bare 4 til på middag? 

For de som ikke forstår regnskap, som meg selv, så er det ikke bare å sette seg med selvangivelsen og forstå alt som står der. Eller å klare å skjønne debet og kredit for eksempel.
Minus er pluss og pluss er minus, det må jo alle forstå, ikke sant? Fordi det bare er sånn...

Alle de som er redde for edderkopper.
Tror du det for dem er noe som heter at det er jo bare en liten edderkopp.

Eller hva med noen som er hyperallergiske mot pelsdyr? Det er bare en liten hund.
Tror du virkelig at siden dyret er lite så blir allergien mindre?

Forstår du hva jeg mener med at ordet bare er forferdelig stygt?
Det kan knekke en person på få sekunder og helt uten at den som sier det mener noe vondt med det.
Fordi det er et helt uskyldig ord som brukes daglig.

Hvor sinte blir ikke foreldre når ungene kommer og bruker ordet bare?
Unger som bare skal ha noe å drikke, som bare skal på do, som bare vil ha en liten is, som bare vil på kino eller som bare vil ditt eller datt.

Om Albert Åberg finnes det jo en hel bok angående temaet!

Prøv å si til en katteeier at det er jo bare en katt.
Si det til meg og jeg gjør alt jeg kan for å fortelle deg hva jeg mener om utsagnet ditt.
Og dere som sier til oss med rasekatter at dere bare har en huskatt.
Tror du virkelig at katten din er mindre verdt enn min bare fordi jeg har betalt masse for den?
Er du ikke glad i den kanskje? Vil du ikke sørge hvis den blir syk eller dør?

Det finnes absolutt ingenting som er BARE noe som helst.
Det er ikke bare en hund, ikke bare en katt og ikke engang bare en maur. Og det kommer fra meg, som er livredd maur!

Jeg må virkelig si at jeg ikke vet om et mer ødeleggende ord enn BARE!
Tenk deg om før du bruker ordet neste gang, det kan bety veldig mye for noen.

Det er jo bare et ord.

Vel, dette er bare meg...

JEG KOM I MÅL!

Igår var THE DAY og jeg kan stolt si at jeg fullførte #jentenepåkyststien!

Vårslepp?

Ble endel kø enkelte steder, der det var glatt og litt vanskelig å komme seg frem.

Ikke at jeg gikk raskest eller klarte å holde meg på beina hele turen, men jeg ble iallfall ikke hentet av luftambulansen sånn som to andre ble.

Vannblemmene på lilletåa fra tidligere i uka ble alt annet enn bedre og nå er jeg hudløs under hele tåa, i tillegg til at stortåa også har fått vannblemme.
Jaja, vondt skal vondt fordrive, så det kommer sikkert noe godt ut av dette også.
Vurderer å investere i en såkalt tå-separator for å se om det kan hjelpe.

Gårsdagen startet med øs pøs regnvær og det så mørkt ut for en kosetur, men innen vi kom i gang å gå hadde regnet stoppet. Overskyet vær er helt greit, men jaggu var det glatt på svabergene bortover.
På et av de aller siste klarte jeg å skli så lang jeg var og smelle på ryggen, så lang (kort) jeg var.
Den fine, rosa drikkeflaska jeg fikk ved start gikk i stykker.
Det oppdaget jeg først et par kilometer lenger bort, da vi satte oss ned.
ALT var vått!
Jeg hadde jo selvsagt fylt vann i flaska før vi begynte å gå...
Og det jeg ble aller mest lei meg for, det var at drikkeflaska gikk i stykker.
Min aller første drikkeflaske med reklamer på, for noe JEG har deltatt i!

Men, jeg skal iallfall dele litt skrytebilder med dere, av den flotte naturen jeg var så heldig å få nyte igår. Vi lever i et vakkert land, som jeg er utrolig glad i og håper jeg får se mye mer til!

Se de flotte jentene jeg gikk sammen med!
Ei veldig gammel venninne, ei jeg har kjent i noen år og ei jeg nettopp har blitt litt kjent med, men som jeg håper å se mere til, for hun virker veldig hyggelig.

De fine, nye skoa mine ser ikke så nye ut lenger. Det er virkelig et godt tegn!!!

To av deltakerne som kosa seg i solgløttet og nøt den fine utsikten.

Vakkert, men litt skummelt når det er vått og glatt.

Der bodde en underlig, gråsprengt en, på den ytterste nøgne ø...

Skal ikke si at vi ikke gikk på rad og rekke altså!

Sola kom frem etterhvert, men det gjorde vinden også.
Var nok mange som var solbrente når de kom hjem, for det er ikke lett å merke at sola tar når det blåser.

Smak av sommer

Aaaaaah, endelig en skikkelig sommerdag!
Ja, for meg så har det iallfall vært sommerdag nok, med sol og nesten skyfri himmel, grønt gress og deilig grillmat i hagen.
Jeg trenger ikke ha det spesielt mye varmere enn det var i dag, kanskje noen få grader bare.

Se, feriegjestene på Borrehaugene er tilbake!
Digger de snåle ansiktene deres og gleder meg til å se mere av dem i sommer.

Testet ut en sånn fettforbrenningskapsel i morges.
En erfaring rikere og innser at det er ikke noe for meg. Det var koffein i de jo, typ masse!
Jeg som ikke drikker hverken kaffe, te eller cola, jeg reagerte som bare det.
Dagen har gått med til å skjelve både inni og utenpå, mens jeg har vært svimmel og uvel.
Gjør ikke DET en gang til altså...

Først ved åttetida i kveld begynte kroppen å roe seg, og da var middagen spist.
Det er tross alt helg og da er det lov å kose seg litt ekstra.
Marshmallows over grillen er snadder for denna dama iallfall, så jeg storkosa meg før vi tok en liten kveldstur med hunden.

Måtte innom butikken en tur også, for i morgen er THE DAY!
Jeg skal gå Jentene på kyststien og grugleder meg skikkelig.
Vannblemmene har ikke grodd noe særlig og jeg er redd de skal være kjipe mot meg i morgen.
Tenk om været blir dritt?
Tenk om jeg går for sakte?
Tenk om jeg forsover meg?
Tenk om jeg har med for mye eller for lite  klær?
Tenk om jeg må på do sånn helt plutselig?
Dronninga av tenk om, det er meg!

Nei, jeg må slutte å tenke så mye.
Prøve å ikke være så redd for allting.
Det er egentlig ganske skummelt å skulle tørre nye ting, men jeg kommer ingen vei hvis jeg ikke prøver. Det eneste som kan skje er at jeg feiler, sant?