Å være ensom

Det er så in å være ensom.
Iallfall er det noe som slås stort opp i media om dagen og da er det jo på en måte in, ikke sant?

Jeg, jeg er vel ikke ensom, er jeg?
Jeg som har mann og tre barn, dyra mine og mange å chatte med på nett...

Men noen å gå tur med, hobbylere med, sitte i sofaen og snakke med, det er det større manko på. 

Jada, jeg kan alltids komme til noen, men ingen kommer hit.
Og kroppen min forteller meg at å dra med seg masse hobbysaker for noen timer ute av huset, det er ikke så veldig aktuelt lenger.
Hodet sier at det er for skummelt å gå tur alene, så da gjør jeg ikke det heller. 

Derimot sitter jeg og venter på at noen skal ha litt tid til å chatte med meg på nett, så jeg faktisk har noen å snakke med før mannen kommer hjem etter 11 timer hjemmefra.
Da er han jo skikkelig snakkesalig og klar for å finne på ting...
Stort sett blir det middag, litt pjusking i huset og senga.
Så sitter jeg alene igjen. 

Og enda en dag har gått uten at jeg har sett andre enn mann og barn.
Enda en dag har gått uten at jeg har klart å komme meg ut av huset for å gjøre noen av de mange tingene jeg egentlig har fryktelig lyst til å gjøre.

Jeg er jo ikke ufør for moro skyld, det er en grunn til at jeg ikke klarer å gjøre ting alene!

Men jada, det er bare å ta seg sammen.
Man trenger ikke medisiner for alt og hvis man bare tenker på hvor mange som har det verre enn en selv så burde man jo klare selv den enkle tingen som å gå og ta inn posten. 

 

Jaja, jeg er vel lat da. 

 

Note to self

Kilah fikk påskeegg av Jenny og Magnus da vi var der i påsken og nå var det bare en sak med flytende kattegodt igjen oppi den.
Tenkte at den kunne alle pusene få dele og tok litt på hver finger og i håndflaten. 

Du vet, seks katter og bare fem fingre, det blir kaos...
Alt gikk strøkent helt til lille Nike kom og fikk pekefingeren min. 

Hun har IKKE skjønt greia med å bare slikke, så når det begynte å bli lite nam igjen på fingeren min satte hun like greit hjørnetennene i den.
JA, jeg skreik og JA det gjorde skikkelig vondt!

Såehm, note to self: Selv om babyen er stor så er hun fortsatt en baby som ikke vet alt enda. <3

Pluss og minus

Måtte bare dele noen bilder av den vakre himmelen som viste seg i kveld.
Jada, så finnes det gode ting med våren også, men maurene overskygger liksom ALT!
Er så himla lei maur...
Meeeeen, denne himmelen (og enda en soft-is) gjør det greit allikevel.

En klump i magen som ikke forsvinner

Påskeaften var vi på påskebord hos gode venner i Göteborg og på tilbaketuren kikket vi, som alltid, rundt på det vi passerte.
Plutselig spør jentungen om jeg så hva som lå under brua vi nettopp passerte, noe jeg måtte innrømme jeg ikke gjorde. 

Hun fortalte at det sto mange og tok bilder oppå brua, men under brua, på en av bærebjelkene, der lå det ei dyne og ei pute.
Det ga en klump i magen som jeg ikke helt blir kvitt, og hun har det likedan.
Man begynner jo å tenke på hvem som bor på en bjelke under ei bru...

Så lett å glemme hvor heldig man er når man ligger i sengen sin, under dyna si, på rommet sitt i hjemmet sitt.

Blåse blåse blåse

På tide å blåse liv i  bloggen igjen.

Det er mye som skjer om dagen, både av det ene og andre.

Lite scrapping, men mye brodering og søm isteden.
Har fått dilla på å lage katteleker og det går jo kjempefort.
Perfekt som små vertinnegaver når man skal bort på besøk til kattefolk, eller som en del av en gavepose til loddtrekningene på klubbmøtene i katteklubben.
Mulighetene er mange, det gjelder bare å se dem!

I kveld har jeg vært på første øvelse med de andre i nonnekoret som skal synge på Bakkenteigen om noen få uker.
Det kommer til å bli knallgøy!

En bitteliten hemmelighet har jeg også å dele.

Jeg spiste årets første softis i dag!
Sssssh, ikke si det til Terje, for jeg har ikke fortalt han det enda. hihi :P

Låsesmeden kom!

Alt må være en første gang og i dag er første gang jeg har hatt en låsesmed i hus.

Minsten skulle være lur og satte Kenya på rommet til mellomste snupp så hun ikke skulle fly etter de store kattungene hele tida.

Resultatet ble at den kreative prinsessa låste døra.

Vi har ingen nøkkel, vinduet var ikke åpent, det ble krise!

Bare å kaste seg på telefon, først til huseier, som bekreftet at alle nøkler til disse dørene er forsvunnet med årene, og deretter til første og beste låsesmed som dukket opp når en søkte på google.
Han forsto det var krise og slapp alt han hadde i hendene og kom.

Jada, vi har dritlekre farger på både dører og gulv, men samma det vel?

Etter endel borring og fikling fikk han heldigvis åpnet døra til slutt og husfreden kunne atter senke seg hos Lindormens. 

Kingen syns det var veldig godt å få tilbake "rommet sitt" som han har begynt å se det som.
Han er så heldig at han får dele rom med mellomste snuppa om nettene og klager ikke på det.

En lås mindre, men mange katter lykkeligere og pulsen til mor er myyye lavere.
Tusen kroner fattigere, men det var verdt det!

Jeg svikta litt føler jeg...

Skulle jo bli så flink til å skrive her inne igjen.
Men så kom det først ett kull med kattunger og deretter et til og vips forsvant både nattesøvn og overskudd til kreativitet.
Så nå skammer jeg meg litt egentlig og det er ukult.

Har på dataen for første gang på nesten to uker tror jeg.
Har så vidt hatt den oppe for å sjekke noe småtteri, men ikke sittet og surfet siden før påske.
Creepy hvor mye jeg bruker telefonen fremfor dataen.
Er så mye enklere på mange måter, men samtidig mister jeg endel av det jeg gjerne gjør på en data. 

Så her er en liten bildesamling av tingtang jeg gjerne vil dele med dere.
Som plaster på såret, til meg selv aller mest, men du får ta det som trøst du som tar deg tid til å lese også.

Mitt bidrag til oppgave 4 i scrappecup'en inne hos papirdokkene.
Gikk heldigvis videre, selv om kortet seg helt elendig ut på bildet.
Beklager dårlig kvalitet, det ser bedre ut i virkeligheten!

Laget dette samtidig med det over her, var på scrappetreff hos Merethe, og det er alltid så koselig der.
Jeg var nok ikke mest kreativ den dagen, men fikk laget to kort iallfall!

Har vært på scrappetreff i Horten også jeg. Gosj, nå følte jeg meg aktiv!
Dette er en dekorert sjokoladepose som jeg såvidt rakk å dekorere ferdig før jeg måtte iiile til kirken for litt jam lørdagskvelden. En i koret fylte 50 år og han holdt en liten konsert i kirken koret tilhører.
Jammen kjenner han mange flinke musikere, i tillegg til at han er mer enn habil på saksofon selv!
Så vel fortjent med en liten sjokoladeoppmerksomhet. :)

Fire kvikklunjskort fikk jeg laget på treffet i Horten. Skar en liten feil på ALLE FIRE kortene, så jeg måtte lage en ekstra pyntekant på samtlige.
Ellers hadde det blitt mye bortkasta papir!

Utfordringen på treffet var å dekorere en pose, temaet var blomster og en uventet detalj.
Hvor uventet den engelen oppe i hjørnet er vet jeg ikke, men til meg å være så er den det.
Glemte den nesten, så det ble virkelig hurtigscrap!

Søsteren min er så ille kreativ og delte bilde av et lerret hun hadde laget lampe av.
Dermed måtte jeg jo herme litt, så jeg laget disse to av et par lilla lyslenker jeg hadde liggende etter jula.
Det nederste fortjener ei annen lyslenke syns jeg, men den med sommerfuglene ble ganske stilig.
Det er vel lov å si sånt selv om man har laget det?

Disse tre vakringene, ok fire da, er grunnen til at jeg er så fraværende.
Mammapus har hatt litt startproblemer og ville helst være mamma til de store babyene istedenfor sine egne.
Derfor har vi jobbet intenst med å få henne til å innse hvilke hun skal mate og stelle.
Krever ikke at hun skal elske dem høyt og inderlig, men at hun viser litt morskjærlighet er jo ikke å forakte.
Nå vokser de heldigvis godt alle tre og i skrivende stund hører jeg smatting fra plassen deres.
Pusemor ligger på rom sammen med meg og ungene sine, og min elskede mann har ofret seg og ligger på stua frem til det blir levelig temperatur her inne.
Jeg har IKKE 33 grader her inne i rommet, slik det skal være inne i plassen deres, men det er allikevel varmere enn til vanlig og stakkars mannen min orker ikke det. De tre store babyene syns det er heeelt greit å ha han i stua. ;)

Nei, nå er det vel sovetid på denne dama her også...

Vært på koret i dag og tatt nye bilder til facebooksiden vår og til å bruke ved andre tilstelninger.

Hvis jeg bare får litt overskudd nå, så skal jeg scrappe et par utfordringer jeg har hengende over meg.
Oppgave 5 i scrappecuppen blandt annet, og en utfordring jeg fikk inne på facebook som jeg har utsatt. Det er ikke bra å utsette sånn.... Fysj og fy!
Og ja, jeg skammer meg for det også.

Men, nå fikk jeg skura gulver i dag og det gjorde godt i samvittigheten.
Kanskje så godt at jeg orker å scrappe i morgen?
Iallfall hvis jeg får sovet litt nå.

NATTA!