En bitteliten oppsummering.

Da er scrappetreffet over for denne gang og jeg begynner å komme meg.
Iallfall med litt hjelp av den snille legen og endel smertestillende. 

Akkurat nå sitter jeg og diskuterer med Kenya.
Nei, mjauer hun. Jo, svarer jeg.
Heftig diskusjon, men jeg er ikke helt sikker på hva vi krangler om... 

Ble ikke laget så mye i helgen egentlig.
Hele fem kort på tre dager!

Første gang jeg har turt å prøve meg på sirkelkort.
Var veldig moro, så tror nok det blir flere!

Ganske enkelt, men fornøyd med det igrunn.

Beste kortet jeg laget i hele helgen, jeg digger det!!!

IKKE jeg som har fargelagt altså!
Jeg bare digger de ferdigfargede stemplene, det gjør ting litt enklere for oss som er ubrukelige på å fargelegge motiver selv.

Føler det mangler noe på dette kortet. Et panel eller to kanskje...
Gjort er gjort!

UGL UGL!
Faktisk jeg som har fargelagt denne, med gooood veiledning fra Merethe.
Tusen takk for hjelpen snuppa! <3

Avsluttet helgen med håndballcup i Fredrikstad.
Gutta spilte uavgjort i øspøs regnvær og gjorde en tapper innsats. 

Litt vemodig egentlig, for nå mister de to fantastisk flotte trenere som har fått gutta opp mange hakk i kunnskap, samspill og prestasjoner.
Håper det snart kommer nye trenere, men de får stoooore tomrom å fylle.

Vel hjemme på søndag ble det å slappe av, men mandag var det ut og gå igjen.
Først en tur med Nike og Kilah, deretter med Lene og på kvelden gikk vi alene.

Faktisk INNMARI skummelt oppå en vikingegrav for to små puser.

Favorittrærne mine på åkeren ved Borrestranda.

Syns igrunn vi har en ganske vakker kirke.

Selvsagt måtte det vasses litt, det er jo så deilig!

 I dag ble det ingen tur annet enn handling og en liten bytur.

Kroppen ville ikke mer, rett og slett.

Får heller glimte til litt mer i morgen tenker jeg, for det har vært innmari kjipt å kjenne at kroppen streiker. Er jo bare halvannen uke ca til "jentene på kyststien" og den SKAL jeg fullføre!

Fått så fine strømper også i dag, så nå kan det bare gå en vei :D

Skal ikke stå på innsatsviljen!

I det siste har mannen og jeg vært kjempeflinke og gått en og to turer hver dag.
Det merkes på kroppen, sånn fra livet og ned igrunn.
Men det gjør veldig godt for sjela, for ikke å snakke om det gamle ordtaket 

"vondt skal vondt fordrive".
Hodet og humøret er mye bedre etter at vi begynte å gå, så får vi se da, om det hjelper i lengden på mere også. Det er jo absolutt ikke negativt å bevege seg!
Det skal vel sies at når jeg går inn for noe, så gjør jeg det 100%, minst...

Det er litt som det her jeg føler meg for tida. Litt SVOSJ liksom.
Og igår sa pulsklokka mi at jeg hadde klart hele 162% av dagens mål, og det må vel være innafor?
Sjekket dagens prosent nå og jaggu har jeg ikke 166% i dag!.
Ikke fordi jeg har satt grensa lavt, men fordi jeg har vært SKIKKELIG aktiv!
Håper virkelig, virkelig, virkelig at jeg skal klare å fortsette i samme tralten og målet er ikke så langt unna. Jeg skal nemlig gjøre noe jeg har fantasert om i flere år...
JENTENE PÅ KYSTSTIEN here I come!
Jeg skal gå ei hel mil, og for deg så er kanskje ikke det så mye, men for meg er det snakk om noe jeg ikke har gjort på et par tiår.
Dette er skikkelig utfordrende for meg, med mye mer enn bare å gå den mila.
Tenk på alle de andre menneskene som skal være rundt meg hele dagen da, og mat som er skummel i tillegg. Syns det er dritskummelt jeg!

MEN, først er det scrappetreff.
Og i helgen er jeg Mossing, sammen med rundt 20 andre damer.
Det blir kjempegodt å scrappe litt igjen og jeg gleder meg skikkelig!
Så nå skal jeg steke litt kake som skal være med og videre til sengs, for nå er jeg sliten gitt.

Ha en flotters pinsehelg!

Lyden av glede!

Startet gårsdagen med vårmønstring på Bibomyra.
Utrolig flott vær og medisin for sjela å høre masse korpsmusikk. 

Først ut var Sande Junior og aspirantkorps hvor ei venninne av meg er instruktør.
De hadde særnummer etterpå og var kjempeflinke!

For meg var dette dagens høydepunkt.

Å se Mona foran korpset sitt igjen.
Det har vært målet hennes hele veien fra hun ble diagnostisert med brystkreft og ble syk.
Blir tårevåt bare av å skrive om det og å se bildene.
Jeg er så stolt av deg Mona!!!

Tror hun er den største solstråla jeg vet om i hele verden!
Det var ikke så lett å holde tilbake tårene i går og jeg skulle ønske jeg var og så deg 17.mai også, men da hadde jeg garantert stortuta.
Du klarte det du snuppa mi!

Gamlekorpset mitt også gitt.

Ikke bare ett kjent fjes, men to på samme rad! Det er ikke verst altså. Gått i Ramnes skolekorps med disse her jeg.

Til slutt spilte alle korpsene opp til Gammel jegermarsj og Ja, vi elsker. DA holdt det hardt å holde tilbake tårene gitt. 

 

Fortsatt en imponerende flokk, selv om det var mange, mange fler da jeg gikk i korps.

Husker at det var kult å spille i korps jeg og de kuleste var i drillen...
Sånn er det dessverre ikke lenger, men jeg håper korpsånden kommer tilbake over ungdommene.
Søndre Slagen Skolekorps har klart det, og jeg håper de klarer å inspirere andre til å klare å verve like mange som det de har klart de siste årene.
To dager til 17.mai og da kommer jeg til å svelge mange tårer under toget, akkurat som jeg alltid gjør.

HURRA for korpsmusikken!!!

Dette er farfar

Dette er min farfar.
Han er verdens søteste, fineste, snilleste og godeste farfar!
Jeg er så innmari glad i farfaren min.
Da jeg var liten fortalte han om Skalleknarpen og Dodraugen, så vi trodde hvert eneste ord han sa.
Og farfaren min, han kan ALT!
Han har hjulpet til å bygge hus, han er elektriker, han reparerer ting og han skjærer ut de fineste ting i tre.
Han er rett og slett bare super, så enkelt er det.
Da vi var små og kranglet laget farfar rare lyder så vi flyttet fokuset fra krangelen. Jeg prøver fortsatt å lage de lydene...
Husker en gang jeg ringte til han og han svarte Vestfold kamelutleie og jeg sa jeg ville bestille 11 kameler til en fest, men han beklaget og sa de bare hadde 9...

Farfar ser ut som en Ivo Caprino-figur og jeg bruker si at han sikkert var modell for Reodor Felgen.
Bare at min farfar er mye finere.

Han bruker si han står modell når farmor lager julekaker, iallfall når hun lager fattigmann. 

Hvis du ikke har skjønt det, så er jeg veldig stolt av farfaren min!

Sløtt, sløttere, sløttest i hele verden!

Det håndballarrangementet igår var totalt bortkasta faktisk.
Gutta ble ikke nevnt med ett ord!
Snakker om skuffa gjeng som dro hjem igjen etterpå og vi to mødrene som var der var heller ikke spesielt imponert, iallfall ikke jeg.
Så den fadesen tenker jeg nok ikke vi gjentar ved en senere anledning. 

For en gangs skyld la jeg meg ganske tidlig igår kveld, men innser jo nå hvor bortkasta det var.
Kenya begynte å jakte Salma, som ikke var med på leiken og selvsagt ble dritsur.
Det gikk unna, så kjelelokka smalt i gulvet. Ikke spør hva som skjedde, for det aner jeg ikke.
Når jeg trodde det hadde roet seg for natta, nei da satte Kilah igang å hyle og skrike utenfor døra vår. Var bare å stå opp igjen da, så iallfall de andre i heimen skulle få litt søvn.
Slokna til slutt på sofaen med ei fornøyd Kilah i armkroken og våknet et par timer senere med ei like fornøyd Kenya på samme plassen. Da var det Kingen og Charm som var sure, fordi de måtte være på rommet til Sara helt alene. Nike fikk jo brått løpetid i helgen, så da må vi skille kattene når vi ikke er tilstede, som på nettene og sånt.
Bare å krype til korset og legge seg på Saras rom resten av natten, med to superfornøyde gutter.
Charm vekket med i morges for å si i fra at han hadde bæsja i kassa.
Kjempestolt og klar for å leke. Me, not that much...
Den eima av varm kattebæsj er ikke den mest behagelige måten å våkne på, det kan jeg love deg!
Kanskje noe for morgenklubben på P4?

Tror det blir en lang rusletur i dag. Godt for kropp og sjel det og får nyte det før det begynner å regne igjen. Bare ta en dusj og våkne bittelitt først...

Dagen derpå

I dag er det virkelig, virkelig dagen derpå!
Føler meg rett og slett fyllesjuk, helt uten å ha nytt en bitteliten dråpe alkohol.
Det er litt kjipt faktisk...
Og det rette å gjøre når man er helt pudding, utslitt og aller helst bare vil ligge på sofaen og gumse potetgull og smågodt?
Joda, det er selvfølgelig å dra på håndballavslutning med en gjeng pubertetsgutter.
Hohoooo, tror nok ørepluggene skal tas med, for det kan bli volum tror jeg.

Prøvde å ta en dupp i sta, men hjernen jobber i høygir for å fordøye gårsdagen og da er det egentlig bare å gi opp.
Merket at jeg var nærmest elektrisk og svevde oppå madrassen.
Skulle jo tro jeg var så utslitt at jeg sov som en stein, men jo mer sliten jeg er, jo mer jobber hjernen og da er det umulig å roe seg ned.

Gårsdagen var ikke bare superduper, med et startinnslag av verste sort.
Er ikke klar for å legge ut offentlig hvor mye vondt vedkommende har gjort, for jeg er så lei av å ikke bli trodd. Og så lenge andre syns vedkommende er et av de snilleste menneskene på jord så får jeg heller bare være den store stygge ulven.
JEG vet at jeg har mine grunner, og de som er glad i meg forstår meg og tror på meg.
Det får være bra nok.
Men pga den hendelsen så sliter jeg veldig i dag, og det kommer jeg til å gjøre i mange dager fremover. Som vanlig, når vedkommende dukker opp...
Anspent, hodepine, tankespinn og vonde tanker er det som overskygger alt i dag egentlig.
Men, det er bare å ta på seg smilet sitt og være supermamma, for mine barn skal ikke lide pga de problemene jeg måtte ha. Det har de ikke fortjent!
Så på med sminke, smil og sko.


Ikke glemme kameraet, for når seriemesterne skal feires, så skal det da virkelig foreviges også!

FERDIG!

Igrunn ferdig på mange måter, men det jeg mente var at konfirmasjonen er ferdig.
Er det stygt å si at det er litt godt?
Det hadde ikke gått så smertefritt uten de snille kjøkkenhjelperne våre og mormor som har kjørt og hentet ting som manglet på lokalet, det er det ingen tvil om!
Så utrolig taknemlig for alle de snille vennene og den gode familien jeg har.
Veier opp for mye det. <3

Tusen, tusen takk for all hjelp, gaver og oppmøte i selskapet i dag!
Det var ei veldig glad frøken som la seg i kveld.

Må jo bare dele noen bilder fra dagen, noe annet er liksom ikke aktuelt idag. 

Konfirmantens sitteplass

Ene langbordet, med germini fra Stjørdal og alt det grønne er fra stranda her nede hvor vi bor.

Saras største overraskelse i dag var Alvar og Natalie som kom fra Sverige.

To crazy cat ladies og to Marius'er i bakgrunn.
LOVE THEM!

En glad gjeng med mye dukker innabords.

De gærne har'e godt?

Jøss, jeg fikk et kyss i dag jo!

Lurer på hva jeg så etter...

Konfirmantens mor, oldemor og konfirmanten selv. Tre glade bunadsjenter. :)

Pusekattkake måtte det jo bli. Kilah sitter oppå, og på siden der er Kenya.

Kingen sitter bak gardina, som vanlig.

Og Salma er selvsagt også med.
Vi konkluderte med at Charm ikke gadd å bli med og Nike var på soverommet, fordi hun har løpetid :P

Bare noen få kaker....

Sjekk den flotte kaka pappas kone har laget a!
Rett og slett bare rålekker!

Nå tror jeg kroppen endelig har landet, så det er mulig å finne senga for en sliten kropp.
Har bare et bittelite problem...

JEG TRENGER HJELP TIL Å SPISE OPP KAKENE!!!!!