onsdag 10. oktober 2012

Rosa måned og giveaway

Oktober er jo blitt kjent som den rosa måneden og det er et viktig lite tema.
Brystkreft er ikke noe man tuller med, eller føyser vekk og det er viktig å sette litt ekstra lys på sykdommen. 
Skulle bare ønske hele brystkreften og all annen kreft forsvant for evig og alltid. 

Nå har en i familien fått kreft for andre gang i år og jeg må innrømme at selv om det er noen generasjoner imellom oss så blir jeg bekymret og lei meg. 

Men tilbake til rosa måned og giveaway!

Ei flott scrappedame har en fin giveaway jeg anbefaler å bli med i trekningen om. 



 
Håper selvsagt det blir meg som vinner, men unner dere andre en sjanse også. :)
Veldig enkelt å delta, så bare å svinse en tur innom bloggen hennes.
Ta dere samtidig tid til å kikke på alt det flotte hun lager.

Sist men ikke minst, IKKE GLEM Å SJEKKE BRYSTENE JENTER!



torsdag 4. oktober 2012

Dagen er ikke bare burdeburde...

Nei, noen ganger er den ganske blæ også. 

Haar vært ganske vanskelig å gå inn her etter innleggene om Gilbert.
Savnet er fortsatt stort og det skal ikke så mye til før tårene triller, men kun i ensomhet.
For som endel av dere tenker, så er det jo "bare" en katt...
Da sørger man iallfall ikke SÅ lenge!

Men kjenner at alt er litt tungt om dagen igrunn. 
Det er en sånn periode der ingenting riktig fungerer. 

Sydde en tunika, den ble helt grusom. 
Sydde ei pysjbukse, den trodde jeg ble bra, men man må ha tynne lår og hofter for å passe i den...
Tror muligens ikke søm heller er noe for meg. 
Selv om lysta er der aldri så mye. 

I dag har mellomste og venninna bakt minimuffins og de ble veldig gode.
Fulgte ei bænkers oppskrift, det er kjekt. 

Fikk også laget en enorm gjærdeig til kringler. 
Slå den, JEG fikk til gjærdeig!
Men kringlene ble ikke gyldne og fine som sist, da jeg lærte å lage de.
Neida, de ble liksom prikkete og alle ble lyse. 
Uansett hvor lenge jeg stekte dem.
Merkelig...

Scrappet ei lykt, dvs jeg prøvde. Det var 4 bazzill rett i søpla...

Syns liksom alt går på tverke om dagen og det er ikke noe moro!
Det er vel den delen med å være bra nok som kommer igjen. 
Innmari mye som er sårt som dukker opp kjenner jeg. 
Både av det ene og andre. 

Vurderer å invitere til fest i slutten av mnd, men halvparten av de som pleier å være her en gang eller to i året reagerer jo allergisk, så hva er poenget?
Kanskje vi blir 3 stykker liksom...
For all del, man må ikke være MANGE for å ha det moro, men for en gangs skyld hadde det vært stas om noen hadde tid til meg også. 
Og endel har sikkert lagt merke til at jeg ikke alltid har tid til dem lenger og det syns jeg er sårt. 
For mesteparten av grunnen er jo at jeg ikke har lyst til å stille opp for andre lenger når det sjeldent stilles opp tilbake. 
Hvor er folk når jeg trenger dem?

Men det er dumt av meg å si, for når jeg trenger noen og noen tilbyr seg så takker jeg som oftest nei. 
Vil ikke være til noen byrde. 
Ganske lei av å føle jeg er til bry for folk faktisk. 

Gått ned 21 kg, men spiller liten trille når jeg fortsatt har igjen 16 kg før jeg er fornøyd, og selv da vil jeg ha masse overflødig hud hengende og aldri bli fin igjen. 

Yupp, en skikkelig blæ-dag!

Jeg vil være perfekt, eller i det minste bra nok, for de jeg trenger å føle aksept fra. 
Og jeg driter faktisk i hva du mener om at jeg heller bare skal sette pris på de som aksepterer meg. 
Jeg TRENGER aksept fra de andre også!
Ellers er jeg ikke bra nok.

Men jeg innser at midlertidig ufør, hjemme med unger og dyr, leier bolig, kjører sliten bil og ikke drar på kaffebesøk i hytt og pine, ei heller HAR kaffebesøk i hytt og pine, det appelerer ikke til "liker"-delen hos folk. 
Men kravene er mange, høye og for min del, veldig ofte uoppnåelige. 
Så beklager, jeg klarer faktisk ikke å bli bra nok for enkelte av dere, uansett hvor hardt jeg jobber!
Jeg blir aldri tynn og pen, ikke kommer jeg ut i full jobb med det første heller, kanskje aldri, og å eie et hus, det krever to greit lønnede stillinger, hvilket ikke finnes når man får pengene sine fra NAV. 
Er det ikke greit nok å ha et hyggelig hjem?
Et hjem der det bare er å slå seg ned når man kommer, hvor man føler seg velkommen og stort sett alltid får noe hjemmelaget servert. 
Det var bra nok før i tiden, før alle kravene kom.

Vil tilbake til da alt var greit jeg.
Da JEG var grei...