Midt oppi hue er det ingenting, bare rundtomkring....

Japp, oppi dette hodet her er det lite som funker som det skal om dagen merker jeg.
Jeg føler meg totalt utslitt, uansett om jeg gjør mye eller lite.
Har ikke orket gå tur på to dager og hater det.
Vil så gjerne, men kroppen sier stopp og da har jeg lært at det er viktig å lytte til den.

Jeg glemmer ting og surrer mye.
Søndag var vi hos faren min og kona og spiste sammen med de andre søskna mine og jeg hadde med gaver til alle tre. Ei hadde bursdag i februar, så det var jaggu på tide hun fikk bursdagsgave.
De to andre har bursdag om ikke mange ukene.
Problemet mitt er at jeg faktisk har glemt bursdagen til den andre søsteren min...
Hun hadde, ifølge meg, bursdag igår og jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg hadde glemt den.
Hun lo greit da hun fortalte meg at bursdagen først er neste måned!
Jaja...
De har fått gavene sine iallfall, alle tre av dem.
Søstrene mine og pappas kone fikk hver sin broderte løper, mens lillebror fikk 6 øl.
Unge gutter er vel igrunn like vanskelig å finne gaver til som de voksne som har alt.
Øl derimot, er alltid kjærkomment vil jeg tro. 

Håper alle ble fornøyde med gavene sine. 

Hva som skjedde igår kan jeg ikke fortelle.
Ikke fordi det er hemmelig, men fordi jeg ikke husker.
Våknet med intens hodepine og stiv nakke som utviklet seg til migrene.
Vet jeg var en tur i byen sammen med ei venninne, men husker fælt lite.

Begynner å forstå jeg stresser litt inni hodet mitt om dagen, sånn at hjernen går konstant i overload.
I natt fikk jeg ikke sove fordi jeg stresset med hva jeg måtte huske å pakke til turen jeg skal på neste onsdag. Hallo, NESTE onsdag!
Jeg har GOD tid til å pakke og planlegge enda.
Nå i natt mistenker jeg at bursdagen til guttungen blir å sulle med.
Men jeg er så trett, så trett.
Så trett at da jeg sovnet i natt så hørte jeg ikke at kattene sloss!
Og har du hørt katter krangle så skjønner du hva jeg snakker om.
Høye, gjennomtrengende skrik, uling, fresing og knurring.
Og jeg, jeg hørte ingenting...
Det skremmer meg. 

Trøtt, sliten, vondt og stressa.
Føler meg perfekt!
Snakker om drømmedame liksom. Stakkars mannen min som bor sammen med et mareritt som meg.
Blir godt for han å få fri i et par uker mens jeg er borte. 

Kommer til å savne turene våre, men da har jeg noe å glede meg til mens jeg er avgårde på tur.
Skal kose meg superdupermegamasse på tur altså, men det er alltid godt å komme hjem. 

Gleder meg til å finne mange nye skatter å dele med omverdenen.
Sånn som denne. 

Det hadde vært ganske ålreit egentlig, å være en hjerteformet stein på bakken.
Slippe å bevege seg, bekymre seg, tenke på alt og alle.
I mitt neste liv skal jeg bli en stein, en sånn som sitter fast i bakken, sånn at ingen kan sparke meg eller flytte på meg uten å grave meg opp.
Det høres behagelig ut.