onsdag 30. september 2015

Når alt blir for mye...

Noen ganger kan ting bli litt overveldende, selv for noen som ofte har en tendens til å være den som gjør andre overdeldet.
Nå er det sånn for meg.
Jeg sier ja til det meste jeg blir spurt om og jeg tar meg tid til å lytte til andres tunge tanker.
Det de færreste vet er at alt dette påvirker meg veldig i lang tid etterpå og går utover de jeg bor sammen med.
Si for eksempel hvis noen har en utro partner, så kan det gjerne resultere i at jeg mistenker min for å gjøre det samme.
Hvis noen har det tungt, av ulike årsaker, så blir dagene mine svarte. 
Men jeg bryr meg om mange og jeg setter pris på tilliten de viser meg ved å åpne seg for meg.
Noen har kanskje ingen andre å snakke med, og jeg vet hvor vondt det er å ikke ha noen når ting ikke er så greit og man har behov for andres trøst eller synsvinkler på tankene som spiser en opp. 
Jeg blir også veldig lei meg når noen sier ting til meg.
Det er ikke sikkert det er slemt ment, men jeg blir fryktelig lei meg og henger meg opp i det som blir sagt til meg. Og det brenner seg fast i hodet mitt, og gløder til evig tid.
Noen perioder blekner det, for deretter å komme tilbake med sterkere kraft enn før.
Og jeg har alltid dårlig samvittighet. 
Dårlig samvittighet over alt jeg har sagt og gjort, eller ikke sagt og gjort.
Ikke bare til noen, men til alle.
Sånn sett burde jeg kanskje holde meg borte fra alt som heter sosiale medier, for der er det jammen lett å misoppfattes eller si feil ting!
Tenk deg det, at ALT det du noen gang har sagt til meg, det dukker opp igjen nå og da.
Og at ALT jeg noen gang har sagt til deg også dukker opp og sørger for å holde meg nede.
Langt nede.
Det er faktisk veldig slitsomt.
Og når jeg prøver å fortelle hvordan jeg har det, så blir det føyset bort med ord som "det går nok snart over", eller "da må du bare slutte å tenke sånn".
Herregud, hadde jeg visst hvordan jeg skulle slutte å tenke sånn, så hadde jeg vel gjort det for mange herrans år siden!
Det er jo ingen som VIL ha det sånn.
iallfall ikke jeg...
Så da blir det full stopp iblant og jeg renner over med følelser og tanker.
Som nå i kveld.
Jeg har mye å tenke på, mange å bekymre meg for og altfor liten mulighet til å ordne opp i ting.
Nå er det litt for mye for hjertet og hjernen min og jeg beklager at jeg ikke kan være den jeg skulle ønske jeg var, for så mange.
Jeg håper jeg snart får to bein godt planta på fast grunn, slik at jeg kan være en bedre meg enn det jeg er nå og kan være der for alle de som trenger det.



søndag 21. juni 2015

Ccl tour 2015

Ja vel da, så er jeg litt sprø...
Drar 110 mil for å dra på katteutstilling, UTEN EGEN KATT!
Men det er igrunn utrolig deilig, for jeg drar jo ikke helt uten katter. 
Hun jeg er på tur med har med to Somali.
Xion og Charmy heter de og hadde aldri møtt hverandre før vi dro. 
Det har gått fantastisk bra, og nå henger de sammen som bestevenner. 
Charmy er tryggheta sjøl og tok straks rollen som kul tante. 
Xion finnes ikke redd og er utrolig trygg og herlig bøllete. 
Akkurat nå ligger han under dyna, i armkroken min. 

Her treffer de hverandre for første gang. Charmy ønsket han velkommen med et kyss.

Lille Sokkepus, hihi



Skikkelig herlig fyr, som sjarmerer stort! 



torsdag 11. juni 2015

Midt oppi hue er det ingenting, bare rundtomkring....

Japp, oppi dette hodet her er det lite som funker som det skal om dagen merker jeg.
Jeg føler meg totalt utslitt, uansett om jeg gjør mye eller lite.
Har ikke orket gå tur på to dager og hater det.
Vil så gjerne, men kroppen sier stopp og da har jeg lært at det er viktig å lytte til den.

Jeg glemmer ting og surrer mye.
Søndag var vi hos faren min og kona og spiste sammen med de andre søskna mine og jeg hadde med gaver til alle tre. Ei hadde bursdag i februar, så det var jaggu på tide hun fikk bursdagsgave.
De to andre har bursdag om ikke mange ukene.
Problemet mitt er at jeg faktisk har glemt bursdagen til den andre søsteren min...
Hun hadde, ifølge meg, bursdag igår og jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg hadde glemt den.
Hun lo greit da hun fortalte meg at bursdagen først er neste måned!
Jaja...
De har fått gavene sine iallfall, alle tre av dem.
Søstrene mine og pappas kone fikk hver sin broderte løper, mens lillebror fikk 6 øl.
Unge gutter er vel igrunn like vanskelig å finne gaver til som de voksne som har alt.
Øl derimot, er alltid kjærkomment vil jeg tro. 


Håper alle ble fornøyde med gavene sine. 

Hva som skjedde igår kan jeg ikke fortelle.
Ikke fordi det er hemmelig, men fordi jeg ikke husker.
Våknet med intens hodepine og stiv nakke som utviklet seg til migrene.
Vet jeg var en tur i byen sammen med ei venninne, men husker fælt lite.

Begynner å forstå jeg stresser litt inni hodet mitt om dagen, sånn at hjernen går konstant i overload.
I natt fikk jeg ikke sove fordi jeg stresset med hva jeg måtte huske å pakke til turen jeg skal på neste onsdag. Hallo, NESTE onsdag!
Jeg har GOD tid til å pakke og planlegge enda.
Nå i natt mistenker jeg at bursdagen til guttungen blir å sulle med.
Men jeg er så trett, så trett.
Så trett at da jeg sovnet i natt så hørte jeg ikke at kattene sloss!
Og har du hørt katter krangle så skjønner du hva jeg snakker om.
Høye, gjennomtrengende skrik, uling, fresing og knurring.
Og jeg, jeg hørte ingenting...
Det skremmer meg. 

Trøtt, sliten, vondt og stressa.
Føler meg perfekt!
Snakker om drømmedame liksom. Stakkars mannen min som bor sammen med et mareritt som meg.
Blir godt for han å få fri i et par uker mens jeg er borte. 
Kommer til å savne turene våre, men da har jeg noe å glede meg til mens jeg er avgårde på tur.
Skal kose meg superdupermegamasse på tur altså, men det er alltid godt å komme hjem. 

Gleder meg til å finne mange nye skatter å dele med omverdenen.
Sånn som denne. 


Det hadde vært ganske ålreit egentlig, å være en hjerteformet stein på bakken.
Slippe å bevege seg, bekymre seg, tenke på alt og alle.
I mitt neste liv skal jeg bli en stein, en sånn som sitter fast i bakken, sånn at ingen kan sparke meg eller flytte på meg uten å grave meg opp.
Det høres behagelig ut.

mandag 8. juni 2015

Bare

Har du noen gang tenkt over hvor mye ett ord kan ødelegge?
For meg er ordet BARE det styggeste jeg vet om. 
Hvorfor?

Fordi det kan gjøre enhver uttalelse til noe som gjør vondt eller provoserer mottaker.
Du har enkle utsagn som "det koster bare". Men for folk med dårlig råd så er det ingenting som koster BARE noe som helst skal jeg si deg!
Har du noen gang tenkt over det?

Hvis man er usynlig syk, da er det jo bare å ta seg sammen. Er det ikke?
På lik linje med at en med beinbrudd bare kan slenge krykkene og løpe maraton, eller at en som er lam bare kan reise seg og gå.

For en som blir reisesyk så er det ingenting som heter at en kjøretur bare tar fem minutter.
Og hva med noen som har sosial angst. 
Da er det vel ingenting som heter at det kommer bare 4 til på middag? 

For de som ikke forstår regnskap, som meg selv, så er det ikke bare å sette seg med selvangivelsen og forstå alt som står der. Eller å klare å skjønne debet og kredit for eksempel.
Minus er pluss og pluss er minus, det må jo alle forstå, ikke sant? Fordi det bare er sånn...

Alle de som er redde for edderkopper.
Tror du det for dem er noe som heter at det er jo bare en liten edderkopp.
Eller hva med noen som er hyperallergiske mot pelsdyr? Det er bare en liten hund.
Tror du virkelig at siden dyret er lite så blir allergien mindre?

Forstår du hva jeg mener med at ordet bare er forferdelig stygt?
Det kan knekke en person på få sekunder og helt uten at den som sier det mener noe vondt med det.
Fordi det er et helt uskyldig ord som brukes daglig.

Hvor sinte blir ikke foreldre når ungene kommer og bruker ordet bare?
Unger som bare skal ha noe å drikke, som bare skal på do, som bare vil ha en liten is, som bare vil på kino eller som bare vil ditt eller datt.
Om Albert Åberg finnes det jo en hel bok angående temaet!

Prøv å si til en katteeier at det er jo bare en katt.
Si det til meg og jeg gjør alt jeg kan for å fortelle deg hva jeg mener om utsagnet ditt.
Og dere som sier til oss med rasekatter at dere bare har en huskatt.
Tror du virkelig at katten din er mindre verdt enn min bare fordi jeg har betalt masse for den?
Er du ikke glad i den kanskje? Vil du ikke sørge hvis den blir syk eller dør?

Det finnes absolutt ingenting som er BARE noe som helst.
Det er ikke bare en hund, ikke bare en katt og ikke engang bare en maur. Og det kommer fra meg, som er livredd maur!

Jeg må virkelig si at jeg ikke vet om et mer ødeleggende ord enn BARE!
Tenk deg om før du bruker ordet neste gang, det kan bety veldig mye for noen.

Det er jo bare et ord.

Vel, dette er bare meg...

søndag 7. juni 2015

JEG KOM I MÅL!

Igår var THE DAY og jeg kan stolt si at jeg fullførte #jentenepåkyststien!
Vårslepp?

Ble endel kø enkelte steder, der det var glatt og litt vanskelig å komme seg frem.

Ikke at jeg gikk raskest eller klarte å holde meg på beina hele turen, men jeg ble iallfall ikke hentet av luftambulansen sånn som to andre ble.
Vannblemmene på lilletåa fra tidligere i uka ble alt annet enn bedre og nå er jeg hudløs under hele tåa, i tillegg til at stortåa også har fått vannblemme.
Jaja, vondt skal vondt fordrive, så det kommer sikkert noe godt ut av dette også.
Vurderer å investere i en såkalt tå-separator for å se om det kan hjelpe.

Gårsdagen startet med øs pøs regnvær og det så mørkt ut for en kosetur, men innen vi kom i gang å gå hadde regnet stoppet. Overskyet vær er helt greit, men jaggu var det glatt på svabergene bortover.
På et av de aller siste klarte jeg å skli så lang jeg var og smelle på ryggen, så lang (kort) jeg var.
Den fine, rosa drikkeflaska jeg fikk ved start gikk i stykker.
Det oppdaget jeg først et par kilometer lenger bort, da vi satte oss ned.
ALT var vått!
Jeg hadde jo selvsagt fylt vann i flaska før vi begynte å gå...
Og det jeg ble aller mest lei meg for, det var at drikkeflaska gikk i stykker.
Min aller første drikkeflaske med reklamer på, for noe JEG har deltatt i!

Men, jeg skal iallfall dele litt skrytebilder med dere, av den flotte naturen jeg var så heldig å få nyte igår. Vi lever i et vakkert land, som jeg er utrolig glad i og håper jeg får se mye mer til!

Se de flotte jentene jeg gikk sammen med!
Ei veldig gammel venninne, ei jeg har kjent i noen år og ei jeg nettopp har blitt litt kjent med, men som jeg håper å se mere til, for hun virker veldig hyggelig.
De fine, nye skoa mine ser ikke så nye ut lenger. Det er virkelig et godt tegn!!!

To av deltakerne som kosa seg i solgløttet og nøt den fine utsikten.


Vakkert, men litt skummelt når det er vått og glatt.

Der bodde en underlig, gråsprengt en, på den ytterste nøgne ø...

Skal ikke si at vi ikke gikk på rad og rekke altså!

Sola kom frem etterhvert, men det gjorde vinden også.
Var nok mange som var solbrente når de kom hjem, for det er ikke lett å merke at sola tar når det blåser.



fredag 5. juni 2015

Smak av sommer

Aaaaaah, endelig en skikkelig sommerdag!
Ja, for meg så har det iallfall vært sommerdag nok, med sol og nesten skyfri himmel, grønt gress og deilig grillmat i hagen.
Jeg trenger ikke ha det spesielt mye varmere enn det var i dag, kanskje noen få grader bare.

Se, feriegjestene på Borrehaugene er tilbake!
Digger de snåle ansiktene deres og gleder meg til å se mere av dem i sommer.


Testet ut en sånn fettforbrenningskapsel i morges.
En erfaring rikere og innser at det er ikke noe for meg. Det var koffein i de jo, typ masse!
Jeg som ikke drikker hverken kaffe, te eller cola, jeg reagerte som bare det.
Dagen har gått med til å skjelve både inni og utenpå, mens jeg har vært svimmel og uvel.
Gjør ikke DET en gang til altså...


Først ved åttetida i kveld begynte kroppen å roe seg, og da var middagen spist.
Det er tross alt helg og da er det lov å kose seg litt ekstra.
Marshmallows over grillen er snadder for denna dama iallfall, så jeg storkosa meg før vi tok en liten kveldstur med hunden.

Måtte innom butikken en tur også, for i morgen er THE DAY!
Jeg skal gå Jentene på kyststien og grugleder meg skikkelig.
Vannblemmene har ikke grodd noe særlig og jeg er redd de skal være kjipe mot meg i morgen.
Tenk om været blir dritt?
Tenk om jeg går for sakte?
Tenk om jeg forsover meg?
Tenk om jeg har med for mye eller for lite  klær?
Tenk om jeg må på do sånn helt plutselig?
Dronninga av tenk om, det er meg!

Nei, jeg må slutte å tenke så mye.
Prøve å ikke være så redd for allting.
Det er egentlig ganske skummelt å skulle tørre nye ting, men jeg kommer ingen vei hvis jeg ikke prøver. Det eneste som kan skje er at jeg feiler, sant?

onsdag 3. juni 2015

Hunder, blemmer og deilig sol!


Se de flotte vofsene vi møtte på i dag a!


Gullet syns det var såååå kjipt at de gikk bak oss, så jeg stoppet og spurte om hun fikk hilse på dem.
Klart hun fikk, og etter noen minutter med snusing både foran og bak var det helt greit å gå videre.

Mannen og jeg gikk faktisk til Åsgårdstrand i dag. 
Langs hovedveien opp, ned gjennom hele Åsgårdstrand og kyststien bort til Borreparken og hjem.
Himla fin tur og et nytt mål nådd for meg!


Gullet var ikke den eneste som kosa seg på den fine kyststien, det er sikkert og visst!
Meeeen, lilletåa mi syns ikke det var like kult som resten av meg...
Har stukket hull og satt på vannblemmeplaster nå, så satser på det gror innen lørdagen. 


Og bare så det ikke er glemt..
JEG DIGGER MACROLINSA TIL MOBILEN MIN!!!


En annen ting jeg digger er å lage babyting.
Og nå er jeg så heldig å ha ei venninne som nettopp har fått baby, typ i går faktisk.
Ei lita, vakker prinsesse som jeg gleder meg til å få møte.
Etter litt kræsj og ball så klarte jeg å sy et babynest til vesla, som jeg håper hun får mye glede av.


Ikke perfekt, men den funker!

Har brodert på et par smekker også, og har lyst til å se igjennom mønsterne mine om jeg kanskje finner noen små kjoler eller noe å sy.
Det er jo så moro med baby!
(iallfall når man kan levere de tilbake igjen etterpå)

mandag 1. juni 2015

Jeg klarte det!!!

Hadde ALDRI trodd jeg kom til å kunne si dette, men vet du hva?

Jeg klarte å gå ei mil i dag!

Jeg er så himla stolt av meg selv og vil egentlig skrike det ut. Hoppe , rope og juble høyt over prestasjonen min.
Jada, jeg gikk og jada, dere andre kunne sikkert gått både lenger og raskere.
Men for MEG var dette et mål jeg var redd jeg ikke kom til å klare.



Gått i litt ulikt terreng i dag kan man si og vi brukte 2,5 time på det, men det var så deilig å bare gå og gå uten noe stress.
Håper på godvær resten av uka, sånn at vi kan gå mer!
Og lørdag er den store dagen, for da er det endelig Jentene på kyststien som jeg har gledet meg så veldig til!

Belønnet meg selv med popkorn og blåbær ikveld. Og et aldri så lite bad av Charm.
Han ble IKKE imponert, men det gjør ingenting når han blir så fin og rein.
Lukter godt gjør han også!
Og han er superflink i dusjen, helt uten diskusjon eller noen lyd.
Da er det igrunn helt greit å vaske en skitten pusegutt.

Nå er det på tide med sengen kjenner jeg.
Ganske så sliten og trett etter en dag med masse frisk luft.
Egentlig ekstra mye frisk luft, med tanke på hvor mye det blåste. :P


Nike syns visst jeg har skrevet nok nå, så da sier jeg god natt.

tirsdag 26. mai 2015

En bitteliten oppsummering.

Da er scrappetreffet over for denne gang og jeg begynner å komme meg.
Iallfall med litt hjelp av den snille legen og endel smertestillende. 

Akkurat nå sitter jeg og diskuterer med Kenya.
Nei, mjauer hun. Jo, svarer jeg.
Heftig diskusjon, men jeg er ikke helt sikker på hva vi krangler om... 

Ble ikke laget så mye i helgen egentlig.
Hele fem kort på tre dager!
Første gang jeg har turt å prøve meg på sirkelkort.
Var veldig moro, så tror nok det blir flere!
Ganske enkelt, men fornøyd med det igrunn.

Beste kortet jeg laget i hele helgen, jeg digger det!!!

IKKE jeg som har fargelagt altså!
Jeg bare digger de ferdigfargede stemplene, det gjør ting litt enklere for oss som er ubrukelige på å fargelegge motiver selv.

Føler det mangler noe på dette kortet. Et panel eller to kanskje...
Gjort er gjort!

UGL UGL!
Faktisk jeg som har fargelagt denne, med gooood veiledning fra Merethe.
Tusen takk for hjelpen snuppa! <3

Avsluttet helgen med håndballcup i Fredrikstad.
Gutta spilte uavgjort i øspøs regnvær og gjorde en tapper innsats. 


Litt vemodig egentlig, for nå mister de to fantastisk flotte trenere som har fått gutta opp mange hakk i kunnskap, samspill og prestasjoner.
Håper det snart kommer nye trenere, men de får stoooore tomrom å fylle.

Vel hjemme på søndag ble det å slappe av, men mandag var det ut og gå igjen.
Først en tur med Nike og Kilah, deretter med Lene og på kvelden gikk vi alene.

Faktisk INNMARI skummelt oppå en vikingegrav for to små puser.

Favorittrærne mine på åkeren ved Borrestranda.

Syns igrunn vi har en ganske vakker kirke.

Selvsagt måtte det vasses litt, det er jo så deilig!
 I dag ble det ingen tur annet enn handling og en liten bytur.
Kroppen ville ikke mer, rett og slett.
Får heller glimte til litt mer i morgen tenker jeg, for det har vært innmari kjipt å kjenne at kroppen streiker. Er jo bare halvannen uke ca til "jentene på kyststien" og den SKAL jeg fullføre!




Fått så fine strømper også i dag, så nå kan det bare gå en vei :D

torsdag 21. mai 2015

Skal ikke stå på innsatsviljen!

I det siste har mannen og jeg vært kjempeflinke og gått en og to turer hver dag.
Det merkes på kroppen, sånn fra livet og ned igrunn.
Men det gjør veldig godt for sjela, for ikke å snakke om det gamle ordtaket 
"vondt skal vondt fordrive".
Hodet og humøret er mye bedre etter at vi begynte å gå, så får vi se da, om det hjelper i lengden på mere også. Det er jo absolutt ikke negativt å bevege seg!
Det skal vel sies at når jeg går inn for noe, så gjør jeg det 100%, minst...


Det er litt som det her jeg føler meg for tida. Litt SVOSJ liksom.
Og igår sa pulsklokka mi at jeg hadde klart hele 162% av dagens mål, og det må vel være innafor?
Sjekket dagens prosent nå og jaggu har jeg ikke 166% i dag!.
Ikke fordi jeg har satt grensa lavt, men fordi jeg har vært SKIKKELIG aktiv!
Håper virkelig, virkelig, virkelig at jeg skal klare å fortsette i samme tralten og målet er ikke så langt unna. Jeg skal nemlig gjøre noe jeg har fantasert om i flere år...
JENTENE PÅ KYSTSTIEN here I come!
Jeg skal gå ei hel mil, og for deg så er kanskje ikke det så mye, men for meg er det snakk om noe jeg ikke har gjort på et par tiår.
Dette er skikkelig utfordrende for meg, med mye mer enn bare å gå den mila.
Tenk på alle de andre menneskene som skal være rundt meg hele dagen da, og mat som er skummel i tillegg. Syns det er dritskummelt jeg!

MEN, først er det scrappetreff.
Og i helgen er jeg Mossing, sammen med rundt 20 andre damer.
Det blir kjempegodt å scrappe litt igjen og jeg gleder meg skikkelig!
Så nå skal jeg steke litt kake som skal være med og videre til sengs, for nå er jeg sliten gitt.



Ha en flotters pinsehelg!


fredag 15. mai 2015

Lyden av glede!

Startet gårsdagen med vårmønstring på Bibomyra.
Utrolig flott vær og medisin for sjela å høre masse korpsmusikk. 

Først ut var Sande Junior og aspirantkorps hvor ei venninne av meg er instruktør.
De hadde særnummer etterpå og var kjempeflinke!


For meg var dette dagens høydepunkt.
Å se Mona foran korpset sitt igjen.
Det har vært målet hennes hele veien fra hun ble diagnostisert med brystkreft og ble syk.
Blir tårevåt bare av å skrive om det og å se bildene.
Jeg er så stolt av deg Mona!!!
Tror hun er den største solstråla jeg vet om i hele verden!
Det var ikke så lett å holde tilbake tårene i går og jeg skulle ønske jeg var og så deg 17.mai også, men da hadde jeg garantert stortuta.
Du klarte det du snuppa mi!
Gamlekorpset mitt også gitt.
Ikke bare ett kjent fjes, men to på samme rad! Det er ikke verst altså. Gått i Ramnes skolekorps med disse her jeg.

Til slutt spilte alle korpsene opp til Gammel jegermarsj og Ja, vi elsker. DA holdt det hardt å holde tilbake tårene gitt. 
 


Fortsatt en imponerende flokk, selv om det var mange, mange fler da jeg gikk i korps.
Husker at det var kult å spille i korps jeg og de kuleste var i drillen...
Sånn er det dessverre ikke lenger, men jeg håper korpsånden kommer tilbake over ungdommene.
Søndre Slagen Skolekorps har klart det, og jeg håper de klarer å inspirere andre til å klare å verve like mange som det de har klart de siste årene.
To dager til 17.mai og da kommer jeg til å svelge mange tårer under toget, akkurat som jeg alltid gjør.

HURRA for korpsmusikken!!!










onsdag 13. mai 2015

Dette er farfar



Dette er min farfar.
Han er verdens søteste, fineste, snilleste og godeste farfar!
Jeg er så innmari glad i farfaren min.
Da jeg var liten fortalte han om Skalleknarpen og Dodraugen, så vi trodde hvert eneste ord han sa.
Og farfaren min, han kan ALT!
Han har hjulpet til å bygge hus, han er elektriker, han reparerer ting og han skjærer ut de fineste ting i tre.
Han er rett og slett bare super, så enkelt er det.
Da vi var små og kranglet laget farfar rare lyder så vi flyttet fokuset fra krangelen. Jeg prøver fortsatt å lage de lydene...
Husker en gang jeg ringte til han og han svarte Vestfold kamelutleie og jeg sa jeg ville bestille 11 kameler til en fest, men han beklaget og sa de bare hadde 9...

Farfar ser ut som en Ivo Caprino-figur og jeg bruker si at han sikkert var modell for Reodor Felgen.
Bare at min farfar er mye finere.

Han bruker si han står modell når farmor lager julekaker, iallfall når hun lager fattigmann. 

Hvis du ikke har skjønt det, så er jeg veldig stolt av farfaren min!