Skal ikke stå på innsatsviljen!

I det siste har mannen og jeg vært kjempeflinke og gått en og to turer hver dag.
Det merkes på kroppen, sånn fra livet og ned igrunn.
Men det gjør veldig godt for sjela, for ikke å snakke om det gamle ordtaket 

"vondt skal vondt fordrive".
Hodet og humøret er mye bedre etter at vi begynte å gå, så får vi se da, om det hjelper i lengden på mere også. Det er jo absolutt ikke negativt å bevege seg!
Det skal vel sies at når jeg går inn for noe, så gjør jeg det 100%, minst...

Det er litt som det her jeg føler meg for tida. Litt SVOSJ liksom.
Og igår sa pulsklokka mi at jeg hadde klart hele 162% av dagens mål, og det må vel være innafor?
Sjekket dagens prosent nå og jaggu har jeg ikke 166% i dag!.
Ikke fordi jeg har satt grensa lavt, men fordi jeg har vært SKIKKELIG aktiv!
Håper virkelig, virkelig, virkelig at jeg skal klare å fortsette i samme tralten og målet er ikke så langt unna. Jeg skal nemlig gjøre noe jeg har fantasert om i flere år...
JENTENE PÅ KYSTSTIEN here I come!
Jeg skal gå ei hel mil, og for deg så er kanskje ikke det så mye, men for meg er det snakk om noe jeg ikke har gjort på et par tiår.
Dette er skikkelig utfordrende for meg, med mye mer enn bare å gå den mila.
Tenk på alle de andre menneskene som skal være rundt meg hele dagen da, og mat som er skummel i tillegg. Syns det er dritskummelt jeg!

MEN, først er det scrappetreff.
Og i helgen er jeg Mossing, sammen med rundt 20 andre damer.
Det blir kjempegodt å scrappe litt igjen og jeg gleder meg skikkelig!
Så nå skal jeg steke litt kake som skal være med og videre til sengs, for nå er jeg sliten gitt.

Ha en flotters pinsehelg!