Lyden av glede!

Startet gårsdagen med vårmønstring på Bibomyra.
Utrolig flott vær og medisin for sjela å høre masse korpsmusikk. 

Først ut var Sande Junior og aspirantkorps hvor ei venninne av meg er instruktør.
De hadde særnummer etterpå og var kjempeflinke!

For meg var dette dagens høydepunkt.

Å se Mona foran korpset sitt igjen.
Det har vært målet hennes hele veien fra hun ble diagnostisert med brystkreft og ble syk.
Blir tårevåt bare av å skrive om det og å se bildene.
Jeg er så stolt av deg Mona!!!

Tror hun er den største solstråla jeg vet om i hele verden!
Det var ikke så lett å holde tilbake tårene i går og jeg skulle ønske jeg var og så deg 17.mai også, men da hadde jeg garantert stortuta.
Du klarte det du snuppa mi!

Gamlekorpset mitt også gitt.

Ikke bare ett kjent fjes, men to på samme rad! Det er ikke verst altså. Gått i Ramnes skolekorps med disse her jeg.

Til slutt spilte alle korpsene opp til Gammel jegermarsj og Ja, vi elsker. DA holdt det hardt å holde tilbake tårene gitt. 

 

Fortsatt en imponerende flokk, selv om det var mange, mange fler da jeg gikk i korps.

Husker at det var kult å spille i korps jeg og de kuleste var i drillen...
Sånn er det dessverre ikke lenger, men jeg håper korpsånden kommer tilbake over ungdommene.
Søndre Slagen Skolekorps har klart det, og jeg håper de klarer å inspirere andre til å klare å verve like mange som det de har klart de siste årene.
To dager til 17.mai og da kommer jeg til å svelge mange tårer under toget, akkurat som jeg alltid gjør.

HURRA for korpsmusikken!!!