onsdag 30. mai 2012

Albert Åberg og jeg

Ja altså, jeg kjenner han ikke, men jeg er ganske så sikker på at han og jeg er sjelevenner med samme syndrom.
Selv velger jeg å kalle det Albert Åberg-syndromet.

Sånn som nå i sta, da jeg skulle finne frem attester og vitnemål til et møte jeg skal på, men skulle skynde meg på do først. 
Tusla til badet og tenkte at klærne i tørketrommelen kan jeg jo brette når jeg først er her.
Tok ut de tørre klærne og flyttet de våte over i trommelen, sorterte klesvaska og la ei ny vask i maskina, før jeg hadde i vaskepulver og tøymykner. 
Men så var det litt lite tøymykner og dermed var jeg i gang...

Ut i boden for å hente mer tøymykner, likte ikke rotet i skapet og ryddet litt der i samme slengen. 
Kunne like greit ta med såpe til det andre badet, dopapir til begge bada og mer vaskepulver. 
Mens jeg var i farta tok jeg noen tomme esker jeg fant og brettet og slang i papp-kassa, samlet sammen plasten som lå litt hist og pist, sorterte i bæreposer så jeg slapp å ha tomgods i 5-6 poser og da ble det jo mere plast å rydde vekk. 
Ryddet enda litt i boden, satte inn mere brus i kjøleskapet, så det slapp å stå i veien, fant en spylervæske i en pose som jeg la sammen med de fire andre i esken vi kjøpte på salg for en stund siden. 
Enda en bærepose å kaste i plastsøpla...
Fant en is i frysa, for det begynte å bli varmt, og la den på hylla på badet. 
Ryddet på plass vaskemiddel og doruller, tok med såpa til det øverste badet og ryddet litt i underskapet så jeg fikk plass til alt, sprayet med maurspray i samme slengen, siden det danset noen maur inni skapet. 
La på plass de resterende dorullene også i underskapet før jeg gikk på nederste badet igjen.
Tømte tøymykner i flaska jeg har det i, fylte på i vaskemaskina og fikk endelig satt på begge maskinene og satt meg på do.
Brettet klærne, samt noen andre klær som har hengt til tørk, hang på plass de overflødige hengerne, hang opp et pledd og fylte en vase med strå som har ligget løs i gangen siden natt til i går, da de blåste ut av vinduet og ble slengt på gulvet og nedprioritert.
Vasket sortfarge fra hendene og kom på isen som lå på badet der tørketrommel og vaskemaskin gikk.
Joda, fortsatt spiselig, så bare å gumse i vei. 
På vei til stua slo jeg av oppvaskmaskina og ga katta mat. Måtte fylle boksen, for der var det tomt for mat og sånne poser med mat er så stygt å ha fremme. 
 
Kom på papirene jeg måtte finne frem og ryddet bordet etter noen unger som tar streiken såpass seriøst at de overlot glasser og tallerkener til mora. 
Bladde meg igjennom bunken for å plukke ut de papirene jeg trengte.
Syns det var så kjipt å ha de i konvolutter, så jeg fant frem en plastperm og la alle arkene sortert etter årstall og tema i plastlommer inni permen. Litt avansert å gjøre når man spiser saftis, men det gikk fint og ble veldig bra til slutt. 
Har fortsatt ikke samvittighet til å kaste de gamle, litt skitne konvoluttene, som stammer fra 1992 og frem til i dag, så de ble samlet i en egen mappe. 
Hun som hadde god tid må  nå komme seg i dusjen og hvorfor i allverden satte jeg meg til å skrive ned alt dette når jeg egentlig burde prioritert tida annerledes?


Fordi jeg er fan av Albert Åberg!
(eller fordi jeg har adhd?)

4 kommentarer:

  1. Utrolig bra Ann Cathrin.. kjenner meg bra igjen her altså.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehehe, tror ikke man nødvendigvis trenger å ha adhd for å kjenne seg igjen nei. :P
      Som regel kan det vel kalles å være mor.
      Eeeeeller bare voksen.
      Men altså, skal bare, det er et uttrykk man aldri kommer utenom, det er iallfall sikkert og visst!

      Slett
  2. Hahaha! Fantastisk, kjenner meg veldig igjen her, ja. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehehe, godt å høre!

      Lenge siden jeg har vært innom her også nå gitt.
      Mine "skal bare" har fått meg til å utsette og utsette i det lange og breie.
      På tide å komme igang igjen kanskje?
      Har jo alltids noe å skrive om så... hahaha

      Slett