Ut på tur!

Vel hjemme etter et drøyt døgn i Valdres.
Etnedal for å være veldig nøyaktig.
Hadde nesten glemt hvor godt jeg trives der oppe på hytta.
Var litt redd for at jeg ikke skulle klare meg alene med jentungen der oppe, med vedfyring og alt mulig skummelt av ansvar, men jeg fikset alt selv!
Storkosa meg med vedhugging på dagen i dag.
Jada, jeg er litt rar som syns det er moro å hugge ved, men du vet, alt man ikke gjør daglig er gøy.
Kroppen var ikke like glad i temperaturforandringen, men det blåser jeg i, for hodet og hjertet elsket det og det er viktigst. 

Utsikten fra kjøkkenet igår kveld med magiske farger.

 

Bare bittelitt snø...

Det er så vakkert at jeg måtte bare stoppe og ta bilder flere ganger på vei ned i dag.

Svingete som fy og brattere enn brattest i enkelte partier. Pustet lettet ut da vi kom ned!

Ble belønning for at vi kom oss ned uten å grine. hahahaha

Såklart hadde det sine årsaker at vi dro opp for bare ei natt.
Jentungen skal jo snart konfirmeres og da er det bunadstid. Historien om bunaden hennes kommer sammen med bilder av henne, etter konfirmasjonen, men det var nå den vi var der for å hente.
Den satt som et skudd og det er sjelden jeg ser henne målløs og blank i øynene slik hun var igår.
Hun påsto at det var jeg som var blank i øynene, men jeg tror heller det var hun som så feil ;)

Nå er det straks natta på meg også. Kattene hadde visst VIRKELIG savnet meg, så jeg føler meg litt overlesset med firbeinte her jeg sitter.
Håper de syns det er greit om jeg forsvinner noen timer og heller kompenserer med å være hjemme i hele morgen...

Da er det bursdagsfeiring i huset, for jentungen blir 15 år.
HURRA, ingen flere fjortisjenter i hus!